Idebroen

Maren Bøhn Nyløkken, dramapedagog fra Nesodden, skriver om lekens verden.

Når du var liten, løp du rundt. Husker du hvor lett du kunne løpe? Hvor spretten du var? Så spenstig som en kenguru, på en måte, så lett som en fjær. Så mye energi. Rett etter middag som et lyn, sprang du ut barbeint i gresset, så bare løp du rundt i din egen fantasiverden. Du så for deg alt mulig rart. Følelsen av flyt da du lekte verdens beste lek i takt med noen andre. Du var så til stede. Intenst i det. Konsentrasjonen du hadde. Alt var større. Konsentrert. Her og nå i øyeblikkets stund. Nysgjerrig, søkende, lekens form rommet deg og tok tak i deg og var i deg. Du var i leke rommets land. Fantasi kreativitets verden. På jakt etter å late som om, som var helt naturlig og virkelig. Du tok opp en kvist, en kongle å så for deg skatter av det reneste slag. En berikelse.

 

Fra jeg var liten har jeg alltid lekt meg og leker meg stadig. Som liten var jeg i en boble,  for meg selv i mitt fantasirom. Dagdrømte, så for meg og betraktet. Sanselige meg kjenner og føler. Informasjonen jeg inntar blir til et inntrykk og et visuelt bilde. Jeg husker i bilder. Ordene kan surre seg til og komme til kort. Bildene er varmt i minnet, min visuelle notatbok. Bildene gjenskaper en følelse i meg og et levende inn- og utrykk i mitt indre. Utvikling og ekspandering. Nye perspektiver og innsikter. Fabulere, filosofere over verden, universet og mennesker.  Undringens tid tar nok aldri slutt for meg. Det ligger en genuin interesse, en søken etter det magiske. Hvordan henger ting sammen, hva kan jeg lære eller ta med meg. Av deg eller dem. Studere andres bevegelser, fakter og ansiktsuttrykk. Jeg elsker jo gjøgle i det daglige, ape etter og etterligne. Kroppen bare automatisk må. Det fanger min interesse og fester seg. Som liten betraktet jeg lenge, jeg kunne leke med de andre i hodet, ikke fysisk. Jeg betrakter enda, i langt større grad delaktig. Nå er vel jeg den som drar i gang en utveksling av utrykk. 

Barn leker seg for å forstå seg selv, bearbeide livet eller fordi det bare er gøy! Leken gjør meg levende. Hva er vel mer morsomt en å spille livet? Leken beriker og gleder hjertet. Uten lekens tilnærming mister livet sitt høyeste potensial. Den byr på sprelske påfunn, som springer ut i hjertelatter og smil.

Forløsende, gledesfylt og latterlige påfunn. Kroppen kan flyte i en deilig bane. Kreativitetsflow, pust, energi, latterkramper. Et hav av følelses strømmer som gir så mangt.

Jorden og verden er fylt av uendelige muligheter, og jeg ønsker å leke meg her. Husker du da du var liten, gjør du ikke? Livet er for kort til å stivne fordi man blir eldre. George Bernhard Shaw har utrygt det veldig godt: «man slutter ikke leke fordi man blir voksen, man blir voksen fordi man slutter å leke».

God lek.