Idebroen

I Stenbråttet barnehage på Røros brenner de ansatte for samlingsstundene.

Her skal barna bli hørt, og få ta aktivt del. Det skaper både lærdom, undring, entusiasme og fellesskap.

Tekst: Magnhild Freuchen

– Heksen Glinda sprer trolldom og glede

Forventningsfulle barneøyne ser mot skikkelsen som kommer inn i rommet på sopelimen. De kjenner henne godt allerede. Mon tro hva hun i dag skal trylle frem fra den store gryten?

– Vi elsker samlingsstundene på avdeling Småtroll, med barn i alder 0-3 år. Selv synes vi at vi virkelig har funnet vår egen nisje når det gjelder hvordan vi vil jobbe med de yngste i barnehagen, forteller pedagogisk leder Wenke H.E. Wessel entusiastisk, og utdyper:

– Målet med samlingsstundene er at alle barna skal få medvirke, sanse noe og gå inn i roller. I tillegg at barna skal glede seg til disse stundene, og at det skal oppleves lystbetont for dem.

Å få jobbe med de yngste barna er en herlig jobb, mener Wessel. Barna er helt nye i verden, de er nysgjerrige, de vil sanse verden og de bruker kroppsspråket for å gjøre seg forstått. Hun er genuint opptatt av at barna på avdelingen skal få oppleve noe spennende og nytt som et supplement til hjemmet.

– Nettopp derfor legger mine medarbeidere og jeg hvert år ned et betydelig stykke arbeid i å finne på noe nytt og spennende. I vår barnehage jobber vi med et tema i året, og dette året var temaet «Så rart». 

Fra nyåret og frem til påske ble det arbeidet med fortellinger og historier. Temaet er stort og vidt, og ga masse muligheter for å være kreative og ha det gøy sammen med barna. 

– Vi ville ta de med inn i fantasiens verden, kombinere dette med sansing av ulike ting og la barnet stå i fokus, forteller Wessel, og tar oss med inn i samlingsstundene hvor vi møter heksen Glinda, som alltid er en av de voksne og litj-heksen Billie, som alltid er et av barna:

«Ryddesangen» settes i gang. Som vanlig er det tid for å rydde avdelingen før gjengen samles om noe annet. Snart er avdelingen klar, og spente og engasjerte barneøyne titter mot bordet, vel vitende om hva som snart skal skje. Musikken har nå skiftet til «Eternally» fra Which Witch, og barna nynner, synger eller vugger i takt med melodien.

Den lilla duken og ei lysslynger legges på et bord, og ei av jentene på halvannet år sier med forventning i stemmen: «Glinda!». Heksen Glinda har allerede vært på besøk hos barna 10 ganger, så henne kjenner de godt.

– Glinda er ei heks vi har diktet opp. Hun flyr på sopelime, har ei svart magisk gryte, hatt, tryllestav, flaggermus, katt, kråke og ugle. Med sine magiske krefter har Glinda tryllet frem ulike ting som barna har fått smake på: Både søtt, salt, surt, umami og bittert.

Men denne dagen er det ikke bare Glinda som kommer inn. Hun har med seg den lille heksen, Billie, spilt av en av 2-åringene på avdelingen. Det er stille i rommet, alle øynene retter seg mot de to heksene. Nå kan samlingsstunden begynne.

– Glinda har allerede tidligere fortalt barna om sin gode venn, Billie, og vet at også hun har magiske evner. Rekvisittene har barna fått se på i tidligere samlingsstunder, og kjenner dem godt, sier barnehagelæreren.

Tilbake til de to heksene: Billie setter fra seg ei gryte, og Glinda ber henne svinge tryllestaven over. Den ansatte sier en trylleformular, svinger staven og trekker opp en katt og ansiktsmaling fra gryta. 

– De to heksene snakker litt om hva katten sier, barna får stryke den over den myke pelsen og vi synger sangen «lille kattepus». Så lurer Glinda på om barna vet hva vi kan gjøre med den fine ansiktsmalingen: Kan vi kanskje male både snute og værhår på alle barna slik at de blir små katter?

– Responsen er et stort JA! fra hele gjengen, og snart har alle kjent på den kilende kosten i ansiktet, og betrakter hverandre der de ser ut som små kattepuser. 

Nå takker Glinda og Billie pent for seg, sier på gjensyn til neste gang, tar tak i hver sin sopelime og flyr ut av avdelingen. Samlingsstunden avsluttes med sangen til Pulverheksa, og inne på avdelingen går det nå rundt elleve små katter som mjauer, går på fire og som har latt seg inspirere til en enkel og morsom rollelek.

– Glinda og Bille ble raskt en kjempesuksess hos barna. Alle fikk etter tur kle seg ut som Billie i en samlingsstund hver, og de gikk inn i den rollen med største alvor og respekt. Over den svarte gryta hang vi opp bilder av barna etterhvert som de gikk inn i rollen som Billie. Det var tre samlingsstunder per uke, så det tok oss litt over en måned.

– Tavlen bruker vi aktivt til å samtale med barna: Vi øver på navn og beskriver og snakker om hva hver enkelt gjør på bildet. Det er masse læring i det. Da temaet var ferdig, fikk barna med seg eget bilde hjem, i tillegg til at bildet ble lagt på Mykid, slik at også foreldre kan bruke det i samtale med barnet, sier Wessel.

– I fellesskap lager vi hverdagsmagi!

Som små forskere får barna muligheten til å lære, utforske og undre seg. Erfaringene de tar med seg fra disse stundene deler de engasjert med resten av barnegruppen.

– Vi var så heldige å ha en student hos oss i en periode, som ønsket å sette fokus på samlingsstundene. Alle barna ble spurt om hva de tenker om samlingsstund, og ut i fra svarene vi fikk, kom det frem at de likte samlinger i mindre grupper, slik at flere får muligheten til å bidra og snakke, forteller pedagogisk leder Merete Lohn på storbarnsavdelingen. 

– Men de nevnte også at det var fint å gjøre ting sammen, slik som for eksempel å danse BliMe dansen, legger hun til.

Som et resultat av barnas tilbakemeldinger valgte avdelingen å dele inn i aldersinndelte grupper, hvor gruppene har hatt ulike temaer knyttet opp mot barnehagens tema «Så rart»: Mens ei gruppe har hatt Daidalos fra NRK Super, med egenprodusert opplegg rundt dette, har de minste på avdelingen jobbet med baklommefortelling, hatt bordteater og fremvisning av historien om den kloke ugla som ville starte skole. De eldste har på sin side jobbet med ulike forsøk knyttet til snø, is og vann.

– I forkant av disse forsøkene snakket jeg med barna om at vi skulle begynne å forske litt. De kom da selv med forslaget om å forske på snø, is og vann. Det jeg da gjorde, var å lete etter forsøk som vi kunne gjennomføre, forteller Lohn, og utdyper:

– Vi landet på forsøkene magisk tråd, lage softis i snøen, fryse ulike typer vann, filtrere snø fra ulike steder i barnehagen, samt å «lage snø» ved hjelp av kunstig snø. De fleste av forsøkene hentet jeg fra forskerfabrikken.no.

Lohn beskriver at barna disse dagene møter opp på grupperommet, spente på hvem som skal være «dagens forsker». Denne gangen er det Elias sin tur, og han får den røde kofferten med frakk, briller og forstørrelsesglass. Snart har han fått på både frakk og briller, og både han og resten av gjengen er klare til å forske litt. På programmet denne dagen står snø.

– Vi blander noen dråper med konditorfarge sammen med vannet, slik at det blir enklere å se hva som skjer når vannet blander seg med det hvite pulveret. Fra forskerfabrikken.no har vi kjøpt inn noen bokser med kunstig snø og diverse annet utstyr, forteller barnehagelæreren.

Elias deler ut pipetter, målebeger og petriskåler med tilmålt mengde i til alle barna. For mange av dem er dette nye begreper, og på forhånd har gruppen snakket sammen om hva det kan bety og hvorfor det heter som det gjør.

– Dette er fint for språkutviklingen, og ordforrådet bygges opp. Vi ser på oppskriften sammen, og det er stas å måle opp mengde, se på strekene og vurdere når det er nok væske. Rett og slett realfag i praksis!

Dagens forsker får æren av å stå foran de andre barna og måle opp, mens alle følger ivrige med. Etter alle har fått utdelt det de trenger, viser Elias fremgangsmåten på blandingen av vann og kunstig snø. De prøver seg frem med pipetten, tømmer med forsiktige bevegelser oppi mer og mer vann. Til slutt tømmes resten av vannet oppi. De undrer seg: Hvorfor blir det mer av snøen i det vi tar på noen dråper med vann?

– Her trengs det forstørrelsesglass for å se nærmere på hva som skjer med den kunstige snøen. Vi snakker, filosoferer og deler tanker om hvorfor det er som det er. Vi får høre om molekyler og utvidelse, og her er det mange teorier!

– For meg som voksen er det givende å få ta del i slike samtaler med barna. Her er det rom for alle mulige teorier, og jeg liker at det ikke er et fasitsvar på alt, sier Lohn.

Så, etter denne økten er ferdig, er gjengen klare for å fortelle resten av avdelingen om hva de har gjort og erfart. Da kommer alle bildene som har blitt tatt under forsøket godt med. På forhånd har «forskergjengen» snakket om hva de vil formidle videre til de andre.

– Denne gangen fikk Elias gjennomføre forsøket foran resten av barna. Han målte opp, helte på vann og fortalte hva som skjedde underveis. Han gikk rundt slik at alle kunne få en innblikk på nært hold.

Lohn forteller at rammen rundt disse samlingene i fellesskap har vært like fra gang til gang. De store barna på avdelingen ordner i stand ved å sette frem stoler til resten. Til strofene av sangen «Koffor det?» Av Petter Wavold setter alle seg på plassen sin. Så presenterer dagens forsker hva de har funnet ut, enten ved å vise bilder eller fortelle. 

– Noen ganger har vi en aktivitet knyttet til dagens samling, og da deler vi oss inn i mindre, aldersblandede grupper. Det kan være for å lese en bok, eller gjennomføre en aktivitet. Et eksempel er den gangen vi tok inn kasser med snø, som vi dekorerte med maling ved hjelp av pipettene, sier Lohn, og fastslår:

– Når vi lærer noe nytt, og gjør ting i fellesskap, så skjer det alltid litt hverdagsmagi!