Saccosekk-kuler og lim. Pluss «gulrot» til nese, perler til øyne og knapper, å ei tøyremse til skjerf. Å vips hadde vi flotte snømenn inne på avdelingen.
Ikke riktig helt vips da, for dette ble en prosess over flere dager. Steg for steg ble de tryllet frem, erfare hvor lenge limet må stå til tørk før neste runde med liming kan ta til. Og hvorfor sitter saccosekk-kulene fast på oss, også på fingrene uten lim. Fint at barna får være med på slike prosesser, å at det ikke bare blir masseproduksjon og fortgjortprodukter. Foreldrene gleder seg til at barna får med seg kunstverkene til barna hjem, etter at de har stått utstilt i vår glassmonter ei tid. Jeg er heldig som jobber med kreative og oppfinnsomme damer.
