Siden av en høy gran. Epletreet pleide å se opp på grana og tenke: - Hadde jeg vært så høy som den grana, skulle jeg vært lykkelig.
Han når helt opp til de vakre stjernene.
Jo mer epletreet tenkte, jo slappere ble den i grenene. Han ble tristere jo lengre tiden gikk.
Da kom et barn forbi. Han så at epletreet så så lei seg ut, så han spurte hva som var i veien. Epletreet pekte mot granen og sa:
- Se på granen - så heldig han er som er så høy at han når helt opp til de vakre stjernene.
Da tok barnet varsomt et eple fra en av grenene. Han skar det i to og sa til epletreet:
- Du behøver ikke være lei deg. Du bærer jo en stjerne inni deg!