Men jeg tar sjansen. Her forteller jeg om en hare som fikk en humle i munnen. Leste eventyret for flere år siden, og husket bare bruddstykker i dag.
Så dette ble veldig på sparket, uten manus og med svært få tekniske finesser. Jeg syns i all beskjedenhet det ble litt bra, jeg, og tenker at vi barnehagefolk er utrolig heldige som kan fortelle, juge og dikte hver eneste dag. Jeg fortalte historien omtrent slik for 3/4-åringer i dag, men på slutten fortalte jeg at det ene dyret etter det andre ble med haren videre, og blåste ut lysene etterhvert. Dette filmet jeg etter jobb.