Blant barna i Årvollskogen barnehage i Oslo har denne ganske vanlige gutten med det store hodet og ikke så mye hår etterhvert blitt en kjær følgesvenn..

Tekst: Magnhild Freuchen

– Dette er vel den helt klassiske Albert Åberg boken jeg tror alle kjenner til, og den første av de mange bøkene i serien som vi leser for barnegruppen. Mens Albert var helt ukjent for endel av barna, hadde flere allerede et forhold til ham. Jeg tror denne sjarmerende gutten fascinerer fordi det er så lett for barna å relatere seg til de mange ulike situasjonene han havner i. Temaene som tas opp er så universelle, og alltid like aktuelle, selv om samfunnet rundt endrer seg, forteller pedagogisk leder Sondre Bjaberg.

Albert vil ikke sloss. Det gjør at barna kaller ham feig. Men er det ikke slik at han tvert imot viser en enorm styrke ved å tørre å stå i mot gruppepresset og andres forventninger om hvordan han bør være?

– Jo, han er alt annet enn feig! Albert tør å ikke være som alle andre, og han er ikke redd for å vise det. Selv pappaen sier at han må være en som sloss, for det er jo det tøffe gutter skal gjøre, men Albert forstår at pappa bare later som, tuller og tøyser.

Nettopp det å kunne stå i mot et gruppepress mener Bjaberg bare blir viktigere og viktigere for generasjonene som vokser opp nå, og hvor presset fra alle mulige kanter ofte er så utrolig sterkt.

– Det er så viktig at vi lærer barna å bli trygge nok på seg selv til å ta sine egne valg og ikke ukritisk følge strømmen. Klart det kan være både tøft og ubehagelig, og det krever helt klart et sterkt mot. Alt er så veldig gjennomsiktig i dag, og det gjør at du så lett kjenner på den ubehagelige følelsen av å bli stående alene når du ikke følger resten av gruppen.

Stå for valget du tar

I barnehagen prater de masse med barna om å våge å stå for det man gjør: Det gjelder i alle situasjoner, og også i de tilfellene hvor du kanskje har gjort noe som du i virkeligheten vet ikke er riktig å gjøre, eller som du i ettertid ser var feil og angrer på. Kan hende har du holdt noen utenfor, dyttet eller sloss. Uansett har du der og da tatt et valg, påpeker barnehagelæreren.

– Ikke sjelden opplever vi voksne at barna kan svare med de enkle ordene «vet ikke» når vi spør hva som egentlig hendte i en gitt situasjon. Det er det feigeste svaret du kan gi, tenker jeg, og er tydelig på det. Derfor er det desto viktigere at vi bevisst jobber med barnas selvfølelse, at de tør å stå opp for seg selv, og kan stå inne for at valgene de har tatt er de riktige for dem. Rett og slett at du er tøff nok til å stole fullt og helt på deg selv, sier Bjaberg.

Ikke sjelden opplever han at nye barn i gruppen skal tøffe seg litt i starten. Kjempe litt for å finne seg sin plass. Ofte klarer barna selv å sette ord på dette i ettertid i samtale med en trygg voksen.

– De kan gi tydelig uttrykk for at de handlet som de gjorde i en gitt situasjon fordi de kjente på en vond følelse av usikkerhet, ville tøffe seg for de andre barna og ikke kjente noen andre i barnegruppen. At de derfor gjorde ting som de egentlig visste var galt, og som de innerst inne ikke ville gjøre.

– Sosial aksept er så viktig, også for barna. Jeg vil trekke frem en beskrivelse i Albert Åberg boken: Albert er inne på toalettet, og utenfor står to av de nye og tilsynelatende tøffe guttene i barnehagen. De vet ikke at han er der og kan høre alt de sier om at Albert er så tøff som tør å ikke være en gutt som sloss, slik som de andre. Tenk bare hvor mye det betyr å høre noe sånt, og virkelig få anerkjennelse for den du er, sier Bjaberg.